www.enes.no‎ > ‎Industriprosjekt‎ > ‎

03 - Den elektroniske revolusjonen

3.1. Reportasje om korleis den elektroniske revolusjonen arta seg

Idear: Lista Alverk + Farsund Casting? - Høyanger Aluminium? - Kleven Marime Ulsteincvik?

Bortsett frå stoff frå reportasjestaden bør fylgjande bakteppe-element vere med:

  • 1954: Norges fyrste elektroniske reknemaskin (8 år etter verdas fyrste - «Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk» - NUSSE). Fyrste industrielle bruk var styringssystem for skjærebrennarar ved Akers Mekaniske Verksted og Christiania Spigerverk (1957).

  • 1958: Fyrste versjon av programsystemet Autokon (AUTomatisk KONstruksjon) for skipskonstruksjon, for berekning av stabiliteten til skip. Kongsberg Våpenfabrikk kommersialiserte dette frå 1960. På det meste var det i bruk ved åtte av ti nybygg verda over.

  • Forskings- og elektronikkmiljøet på Kjeller i 60-åra

  • 1967: Fyrste elektroniske reknemaskin («Nikkeline») som kjerne i styringssystem på eit større prosessindustrianlegg ved Falconbridge Nikkelverk.

  • 1971: Mikroprosessoren bana vegen fyrst for den elektroniske lommekalkulatoren og seinare for den personlege datamaskinen (PC)

  • 1975: Omlegging til elektronisk styring i heile prosessindutrien tok til. Grunnleggande omorganisering, automatisering og reduksjon av direkte sysselsetting – men aukande del av BNP.





03.2 Teknologi - Rolf Qvenild fra Høgskolen i Buskerud.
  • http://www.nfaplassen.no/2013/12/vellykket-produksjonsoptimalisering/
  • Qvenild er tidligere adm.dir i Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han startet i 1969. Han er i dag assosiated professor ved Høgskolen i Buskerud. Han snakket i sitt innlegg om Den femte industrielle revolusjon (2005-2030), og trakk frem at automatisering vil strekke seg utover den enkelte fabrikk og bre om seg  i mer omfattende produksjonsnettverk. Han nevnte fire megatrender: 1. Individual empowerment, 2: Diffusion of power, 3: Demographic patterns og 4: Food, water, energy nexus. Megatrendene kan sammenliknes med en jo-jo. Det går opp og ned og i alle retninger, men den kommer tilbake hvis man gjør de riktige grepene. Han mener variasjon til kunden (skreddersøm) er en stor fordel, samtidig som man har liten variasjon i egen produksjon. Et eksempel er bilindustrien, der bilen skal produseres standardisert i fabrikk, men kunden skal kunne velge bredt. Qvenild mener fremtidens industri går mot kortere innovasjonssykluser, ny teknologi og raskere bruk av ny teknologi. Vi må skille mellom HVA vi gjør (endres lite) og HVORDAN vi gjør det (endres mye). 



    Comments