Frå dag til dag‎ > ‎

10.des: "Folkehelsa tilbake til folket"

lagt inn 12. des. 2014, 02:30 av Bjørn Enes

Den 10/12 var eg og ein kollega på seminar hos Helsedirektoratet for å forsikre oss om at ABUP sitt samfunnsretta psykiske helsearbeid er i tråd med "trendane i tida". Konklusjon: ABUP arbeider i rett lei. Psykisk folkehelse vert ei hovudsatsing for norsk helsevesen i tida framover. Det kjem på dagsorden i ei ny Folkehelsemelding før kommunevalet..

(Resten av denne dagsetelen går på bokmål. Den er skriven for ABUPbloggen som er eit bokmålsmedium)

Det var Eskil Frydenberg (psykolog i Farsund) og eg, Bjørn Enes (prosjektmedarbeider i KrSand) som deltok på seminaret "Om psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet" . I tillegg deltok Anders Johan Wickstrøm Andersen fra UiA, som jo også er en nær samarbidspartner i utviklingsarbeidet.


Stadig viktigere

Underdirektør Marit Lie i Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet med ny folkehelsemelding. Hun sa at integrering av psykisk helse i folkehelsebegrepet og -arbeidet blir et av tre hovedoverskrifter i tida framover. Eldrepolitikk blir det andre - og det hun kalte en "positiv tilnærming til livsstilsspørsmål" blir den tredje.

Befolkningsrettede strategier - særlig rettet mot barn og unge - blir viktig. Psykisk helse skal ikke bare være noe for helsevesenet - "det skal være helse i alt vi gjør", sa hun, og pekte bl.a. nedbygging av fordommer mot psykiske helseproblemer.

Direktoratet hadde hentet inn Gregor Henderson og Jude Stansfield for å fortelle om Public Health England som også er i gang med ei sterk satsing innen psykisk folkehelse.

"Et viktig poeng er at vi arbeider oss bort fra begrepet psykisk helse (mental health)", sa Henderson. Begrepet har ikke klart å snu fokus fra sykdom til helse. Derfor snakker britene nå om "Well-being" - i alle fall i folkehelsesammenheng. Det har selvfølglelig utløst en rekke debatter om hva som er og hva som skaper "well-being". Men nettopp disse debattene har vært nyttige i arbeidet med å "skape narrativet" om psykisk folkehelse. Stansfield karakteriserte den fortellingen som første betingelse for å engasjere befolkningen i å fremme "well-being".  

Å måle "well-being" har vært et annet stort arbeidsfelt. Det er først og fremst politikerne som ønsker statistikk også på utviklingen av den psykisk folkehelse, Men arbeidet med måleindikatorer har gitt gode resultater, og Henderson anbefalte særlig en studie av den skotske varianten av målekriterier.

"Noe av det viktigste framover blir å å ta folkehelsa tilbake til folket" sa Jude Stansfield, ("To put the publick back into public health"). Det handler om å involvere folk - for eksempel gjennom nettprosjektet "A day in the life", der folk som sliter med psykiske helseplager oppfordres til å fortelle om godt og vondt på bestemte dager i 2014 og 2015. Første dag var 7. nov. 2014, og det har allerede kommet over tre hundre fortellinger om den dagen. Poenget er å samle og dokumentere erfaringskunnskap både om hva som fremmer "wellbeing" og om hvor skoen trykker mest for dem som har den på. De anbefalte også nettsida Afternow.co.uk.


Vårt innspill

Etter seminaret sitter vi vel igjen med et inntrykk av at det gjenstår en god del før konkrete målsettinger, arbeidsfordelinger og effektmålinger er klare. Slik sett er det vel ikke så rart at hoveddiskusjonen etter impulsene fra England nettopp ble en språkdiskusjon: Hva skal "Well-being" hete på norsk?

Bjørn Enes hadde et innlegg der han gav et resymé av ABUPs erfaringer med balansen mellom behandling og samfunnsrettet arbeid. For ti-tolv år siden var det et sterkt ønske om å tydeliggjøre verdien av erfaringskompetanse og viktigheten av å mobilisere nettverk rundt barn og unge som er i behandling. Derfor kom ideen opp om å lage et samtaleprogram der fagmiljø, brukere, pårørende, øvrig nettverk rundt brukere - pluss tidligere "kunder", samarbeidende fagmiljøer og andre interesserte kom sammen. Det viste seg å være så stor interesse at ABUPs egne lokaler snart ble for små. I dag går talkshowet "Nesten Helg" fast seks ganger i året på Kristiansands største rockescene - og publikumstallet har vært oppe i over 600.

Gjennom de snart tolv årene som er gått siden starten, har en rekke prosjekter blitt iverksatt i grenselandet mellom klinisk virkshomhet og folkehelsearbeid. Det kan nevnes samtaletjenesten Morild.org for barn av psykisk syke, en rekke kunst-, film- og musikkprosjekter - og ikke minst de nyeste satsingene "ABUP Road" musikkstudio og det ukentlige TVprogrammet "Helsestduio 1" som går til befolkningen i Aust- og Vest-Agder hver søndag kveld.


Neste gang inviterer vi

Vi tok sjansen på å kommentere et problem som er påpekt i første utgave av en ny skriftserie som ble lansert under seminaret. "Psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet".

Der står på side 5 at "I og med at det fortsatt er behov for utvikling av helsetjenestene til mennesker med psykiske plager og lidelser, kan det være utfordrende å sette fokus på psykisk helse i det brede folkehelsearbeidet, det vil si innsatser som ikke primært er rettet mot dem som allerede har det vanskelig"

Vi kommenterte dette omtrent slik: Dess mer vi har involvert pårørende og øvrige nettverk rundt barn og unge som kommer for å få hjelp, dess vanskeligere har det blitt å trekke grensene mellom behandling og forebygging, klinisk arbeid og folkehelse. Selve poenget med å trekke slike skiller blir borte. Godt samfunnsrettet psykisk helsearbeid gir etter vår erfaring bedre behandling.

Sterkt ansportet av oppfordringen fra statssekretær Astrid Nøkleby Heiberg i forrige ukes Helsestudio 1, inviterer vi nå selv Helsedirektoratet til å komme på seminar hos oss. Den 14 januar inviterer ABUP til workshop om videreutvikling av vårt samfunnsrettede psykiske helsearbeid, og der har vi invitert Helsedirektoratet til å innlede om hva de ønsker seg fra en avdeling som oss - og ei kompetanseklynge som vår.




Comments